top of page
IMG_3074_edited.jpg

én-til-én-samtaler

Noe plager deg i hverdagen. Du er ikke syk, det er bare livet som har tatt tak. Et dilemma, en spagat, et havari, et fall, en avsporing. Det er lett å komme ut av synk, både med seg selv og omverden. Du sliter kanskje med sinne, frustrasjon, irritasjon, uro ...  eller du bærer på en sorg... Du kjenner at det er eksistensielt, for det forgrener seg til alle deler av hverdagen, og det slipper ikke taket selv om du forsøker (trening, rus, jobb, sex, sosialisering, tilbaketrekning, dating, sjokolade). Du føler deg kanskje ensom med det du baler med, og tenker det kunne være fint å snakke med en uhildet person. 

 

Et bilde som kan beskrive hva vi gjør:

Se deg selv som et landskap. Du kjenner det som din egen bukselomme, for du har selv gått opp alle stiene, men nå har du et problem. I et område har fremkommeligheten blitt dårlig, og du vet ikke hvordan du skal håndtere det på egenhånd. Derfor engasjerer du meg. Du forteller om ditt anliggende, og vi tar fatt på turen, men underveis mot målet begynner jeg, – litt som en unge, å ta avstikkere fra de opptråkkete stiene, og jeg er full av undring over dette landskapet. Så jeg spør og graver, om alt du er så kjent med at du ikke lenger enser det. Noen ganger blir du lettere oppgitt over at turen ser ut til å bli lengre enn du hadde tenkt, men det kjennes samtidig bra å dele med noen som virkelig ser seg rundt, for du får øynene opp for din egen førstehåndskunnskap. Du overrasker stadig deg selv ved å vite mer enn du ante, og du gjenoppdager kanskje også områder du hadde glemt fordi du holder deg på stiene. Det er noe med det å ta seg tid til å artikulere det som ofte kan virke selvsagt. Og jeg responderer med undring og spørsmål. Vi samtaler om livet, og som 'åndelig proviant' har jeg med meg tankegods fra forskjellige filosofer som har befunnet seg i samme type villniss og gjort seg noen dyptpløyende refleksjoner. Disse kan jeg by på om du ønsker det, men ofte klarer vi oss uten, for du er selv den største eksperten på dette landskapet. 

En slik tur kan gi en ny helhetsforståelse. Du ser kanskje andre alternativer for fremkommelighet, og erfaringen gir deg mot til å utforske videre på egen hånd. 

 

Det handler om bevegelsesmønstre i våre indre landskap. ‘Kjenn deg selv’, sier Sokrates. ‘Bli deg selv’, sier Nietzche.

Din oppgave? Å våge. Mitt oppdrag? Å være en anledning for din forståelse av deg selv.

Jeg stod i en vanskelig livssituasjon og opplevde en eksistensiell krise: Hva skal jeg gjøre med resten av mitt liv? Kristin ble med meg inn i mine oppgåtte tankemønstre, og sammen undersøkte vi og undret oss over det jeg opplevde som kjernen av problemet. Det kastet også nytt lys over alt det som for meg var selvsagte, men likevel vesentlige og foranderlige ting. Kristin delte også på en jevnbyrdig måte tankegods fra filosofien som var relevant for mitt problem slik jeg så det.

Cathrine

Jeg hadde mye rart og usortert på lager, mer en jeg trodde, som vi, – eller jeg – fant ut av sammen med Kristin. Hver gang ga Kristin meg ting å tenke på, som verktøy i forhold til følelsene mine, som lettet meg og overrasket meg. Etterhvert opplevde jeg at jeg hadde fått nye tankemønstre som gjorde at jeg fant nye måter å håndtere situasjoner på. Veldig frigjørende. Jeg føler at jeg har fått en ny venn i meg selv.

Stine

bottom of page