Hei, og velkommen!
Jeg heter Kristin og jobber som filosofisk praktiker, eller hands-on-filosof, som jeg ofte kaller det. Grunn: Det handler om å bruke filosofi som verktøy for å forstå seg selv og verden litt bedre, – i en-til-en-samtale eller gruppedialog.
For filosofi er ikke elfenbenstårn og ordkløyveri for de innvidde. Filosofi er undring og store spørsmålstegn, direkte påkoblet livet slik vi lever det her og nå. Det handler om ettertanke med påfølgende refleksjon, nye perspektiver og kanskje en og annen ny innsikt. Hvordan leve oppreist og på best mulig måte, med utgangspunkt i den jeg dypest sett er? Hvordan navigere, som individ og som del av en gruppe?
​
Navigasjon handler om verdier. Hva er essensielt for at livet skal være godt? Hva står jeg for? Hva styrer mine valg og preferanser? Er det samsvar mellom mitt personlige verdisett og de kollektive verdiene jeg lever i og med? Må det være det?
Slike spørsmål har aldri entydige svar, men viktige er de, – for de ligger til grunn for moral og etikk, og siden mennesker stort sett lever i flokk kan det være en fordel å ha et bevisst forhold til hvor vi står, for slik blir vi tydeligere for oss selv og andre. Heldigvis er dette spørsmål filosofer har stilt seg siden tidenes morgen, så når jeg møter deg, – eller når jeg møter dere som gruppe, eller når jeg holder kurs, er det denne visdomstradisjonen jeg bringer med meg og tar i bruk, om det trengs. Men ofte klarer vi oss uten, for vi er alle eksperter på eget liv, og derfor fullt ut i stand til å filosofere.
​
En filosofisk praktiker har altså sin bakgrunn i filosofien med universitetsutdanning på masternivå, pluss en toårig videreutdanning i regi av UiO og Norsk selskap for filosofisk praksis (NSFP) der dialog står i sentrum. Vi utdannes til å bli gode på å fasilitere (føre og lede) dialoger. Det handler om å lytte, – spotte hvor det brenner, se de lange linjene, løfte frem det usagte, spore eventuelle blindsoner. Mitt grunnlag for dialog er eksistensfilosofien, som kort fortalt fokuserer på ’de store spørsmålene’.
Som menneske lever jeg med bevisstheten om at jeg en dag skal dø, og derfor blir jeg opptatt av å leve best mulig mens jeg gjør det, –ut fra de forutsetningene jeg har. Så hvordan forholder jeg meg til alt sammen? Friheten? Ansvaret? Isolasjonen? Forbundetheten? Meningen? Meningsløsheten? Tro og tvil? Igjen: Verdier. Navigasjon. Igjennom et våkent 'hervær'.
Velkommen inn:)